søndag 15. april 2018

Den er her ennå :-)

For et par måneder sia, nærmere bestemt den 17. februar, dukket det plutselig opp ei munk hoa i hagen vår. Et gledelig gjensyn,  ettersom vi tidligere vintre også har hatt besøk av munk i hagen, både hann og hunn.  Slik ble det denne gangen også: En hannmunk dukket nemlig opp i begynnelsen av mars. I vel ei uke holdt de lag,  før hannen forsvant igjen. Kanskje ble han rett og slett jaget av munkfrøkena, for hun virker som ei bestemt ung dame.
I følge opplysninger i fuglebøker og på nett,  regnes munk for å være en sjelden gjest her på våre kanter, i hvertfall om vinteren. Kanskje ikke så rart,  ettersom den hovedsaklig lever av insekter. Men - den spiser også bær og frukt - og heldigvis for det!
Da hoa dukket opp i februar,  var det fortsatt rognebær på trærne,  og ettersom det også var bare områder i hagen, blant annet under ripsbærbuskene,  fantes det mat nok. Men så kom snøen!  I løpet av kort tid falt det over en halv meter snø som dekket alle matfat for ei sulten lita frøken.
Det virket ikke som hun forsynte seg av eplebitene som jeg regelmessig legger ut til trost og sidensvans. Nå var gode råd dyre...
Heldigvis har jeg en god del bær i fryseboksen...

Og gjett om det faller i smak!

Nå er munkhoa den første gjesten jeg ser om morgenen og den siste som forlater om kvelden. 
Og - frøkena spiser ikke bare bær...
Hun forsyner seg grådig av meisematen også.
Det ser absolutt ut som min selvkomponerte frøblanding i kokosnøttskall faller i  smak.
Bøtlagte rosiner smaker også bra.
Og - etter mange lange og gode måltider, hva smaker vel bedre enn en liten middagslur?
PS: Den siste tida har det faktisk vært 2 munkhoer innom samtidig,  men dessverre har det så langt ikke lyktes meg å få bilde av de to sammen.  DS

søndag 25. mars 2018

Fugler på foringsplassen i mars

Ei munkhoa dukket plutselig opp i hagen vår den 17. februar,  og den er her fortsatt.
I november fikk vi besøk av to svartmeis. Det er lenge sia sist vi hadde svartmeis i hagen, så jeg ble litt lei meg da de ble borte igjen like før jul. Men så - i januar,  dukket det opp ei svartmeis igjen. Den er her fortsatt, om enn ikke på daglige besøk.
I desember, like etter at vi hadde satt opp juleneket,  dukket det opp 2 - 3 gulspurver. De var her noen dager før de forsvant igjen.  Så, i februar, dukket det opp en ny liten flokk.  De ble heller ikke så lenge her.  I begynnelsen av mars kom det et nytt besøk.  Denne gangen var det en liten "flokk" på 3 som var innom på snarbesøk. 
Denne ser jo nesten ut som en gullfugl.

Et svarttrost par har holdt seg her mesteparten av vinteren. Her er svarttrost hoa.
Noen ganger har det også vært 2 - 3 hanner innom på samme tid.
Etter jul har det også vært store flokker med gråtrost og rødvingetrost i området.  Dessverre har det ikke lyktes meg å få bilde av flokkene.  Men her er et bilde av en gråtrost
Og her en rødvingetrost.  Beklager at bildet ble så uskarpt.
Og så, plutselig, dukket det opp ei singel bydue.

På etterjulsvinteren har det også vært store flokker med sidensvans i området.  Her er et par bilder av besøk i hagen i mars.  


Så kom bjørkefinken innom igjen.

En liten flokk med dompaper har jevnlig vært her sia jul. På det meste har det vært 10 i flokken: 5 hoer og 5 hanner.

Og endelig kom pilfinken tilbake. Den har vært jevnlig her sia november 1014,  men nå hadde den ikke vist seg sia seint i høst. Denne gangen var den ikke aleine.  De var to "ekte" pilfinker i lag + en som såg ut som en krysning mellom pilfink og gråspurv.
Og for få dager sia dukket det plutselig opp en munk hann. Det var skikkelig stas!


Og her poserer den sist ankomne gjesten på foringsplassen: En rødstrupe! Vel nok var den innom en snartur i januar,  men ikke desto mindre hyggelig var det å se den igjen.

mandag 19. februar 2018

En sjelden gjest: Ei munk hoa.

Like før helga dukket det opp enda en sjelden gjest i hagen vår.  Vel nok har denne frøkena vært på besøk noen ganger før,  også sammen med en make, men det er mange år sia sist.
Hun holder seg litt i bakgrunnen, så det er vanskelig å få til et godt bilde. De fleste bildene er tatt i dag.

I følge opplysninger på nettet og i fuglebøker,  liker hun best insekter. Men om vinteren tar hun også til takke med bær,  spesielt ripsbær.
Det er sikkert derfor hun for det meste holder seg i  nærheten av ripsbærbuskene i hagen.
Selv om mesteparten av ripsen er spist opp av sidensvans og trost,  så ligger det fortsatt litt på bakken.
Og skulle det vise seg å bli for lite,  så har jeg jo noen liter urørt rips på fryseboksen som jeg gladelig deler med frøkena.  :-)

lørdag 6. januar 2018

En sjelden gjest.

Tidlig en morgen i romjula dukket denne karen opp.
Hvilket gjensyn! Tror nesten det må være bortimot 10 år sia sist den var innom på foringsplassen i hagen.

Men akk.  De første dagene var lysforholdene så pass dårlige at det var vanskelig å fotografere.


Tredje dagen bestemte jeg meg for å prøve med blitz gjennom stuevinduet.
Og da ble resultatet litt bedre om enn ikke helt perfekt.

Svartmeis i november.

I midten av november dukket to svartmeiser opp i hagen.  Et utrolig trivelig gjensyn!  Tror det må være bortimot 10 år sia forrige besøk.

Hver dag i løpet av en vel 14 dagers periode var de innom foringsplassen - og som regel i følge. 

Spesielt falt fuglepeanøttene i smak.







Som regel satt den ene og venta mens den andre forsynte seg av godsakene.

Her er det like før kompisen slipper til.