tirsdag 25. juli 2017

Fugleunger i hagen. Juni 2017

Hittil i sommer har vi hatt stor glede av å studere mange fugleunger på nært hold. Allerede 1. juni dukket den første dompapungen opp på foringsplassen.

Og snart skulle det vise seg at den var ikke aleine. Til å begynne med var det bare to unger,  som straks blei omtalt som "tvillingsøstrene". Selv om de tilsynelatende var i stand til å finne mat selv, likte de godt å bli matet av de voksne dompapene, som telte to hanner og tre hoer. 







En dag fikk vi også et snarbesøk av denne karen. Den var vanskelig å identifisere. Kan det være en ung svarttrost,  eller en stærunge?  Hadde det ikke vært for nebbet og størrelsen,  hadde jeg kunnet tippe en kråkeunge. Men ettersom det har vært lite stær å se i området de siste årene, og lite kråker det siste året, så holder jeg en knapp på svarttrost.  Hva tror dere?

Flere bilder av fuglebesøk i hagen vår i juni kan ses i tidligere innlegg i bloggen min.

søndag 4. juni 2017

Dompapfar og datter


En dompapfamilie har besøkt foringsplassen jevnlig den siste uka.  Her kommer noen bilder av far og datter. 
Selv om dattera må være godt oppe i tenårene,  så vil hun gjerne ha mat fra pappaen sin.
Og han deler så gjerne.







torsdag 1. juni 2017

Dagens besøk på foringsplassen


Her kommer en liten serie med bilder av dagens gjester på foringsplassen. To dompap hann + ei hoa var her samtidig.
Her har fru dompap det største matfatet helt for seg selv. 

Mens ei dompap hoa, uten svart hette, venter på tur.
I skogsområdet nederst i hagen har det også stadig vært små flokker med fugler å se. De har forsynt seg av "nedfallsfrø" på bakken.  På det meste har det sikkert vært minst 15 fugler på et begrensa område: Gråsisik, grønnsisik, bjørkefink, bokfink, blåmeis, gråspurv og kjøttmeis. På dette bildet ser vi bare fire fugler: en bokfink hann, to bjørkefink hann + en gråsisik hann.  Beklager bildekvaliteten, men bildet er tatt med håndholdt kamera,  gjennom et skittent vindu.

Et par grønnfink hanner var også innom matstasjonen i syrinen.

Og det samme var ei blåmeis.

Blomstring i slutten av mai


 
Nå blomstrer kvitveisene for fullt.  De fleste er "vanlige"

 
Noen er fylte
Andre fylte ser slik ut.
Gulveisen har også starta blomstringa. 
og en gruppe med "Robinsoniana" hvitveis.

Mange nøkleblomvarianter blomstrer og. De finnes i flere farger.  Mange fargevarianter har oppstått av seg selv her i hagen.

Et oversiktsbilde fra skogsområdet i hagen.

En spesiell mjødurtvariant har også oppstått her i hagen.  Det  er en krysning mellom kjempemjødurt den lille Filipendula palmata nana.

Min trillium erectum vokser og trives.  Den ble i sin tid kjøpt av Magnar A. i Harstad
Et oversiktsbilde fra en annen kant av skogsområdet i hagen.

En tidligblomstrende aurikkel.
En nøkleblomvariant som har oppstått av seg selv her i hagen.

Enda en tidligblomstrende aurikkel.  Denne kommer nok opprinnelig fra prestegårdshagen i Hadsel.

En gammel kuleprimulavariant.  Den ble i sin tid funnet sammen med hageavfall i nærområdet.
Og til slutt kommer et bilde av en liten soldanella,  eller alpeklokke på norsk.

tirsdag 30. mai 2017

Leukistiske kvitkinngjess.


Årets gåsetrekk er over. I flokkene med kvitkinngås dukket det også denne våren opp noen gjess med spesielle avvik: Leukisme. At en fugl er leukistisk, betyr at den har et genetisk avvik som hindrer naturlig fargeutvikling i fjærdrakten. Jeg er usikker på hvor mange slike individer som finnes totalt i flokkene som hvert år tar turen gjennom Vesterålen til hekkeplassene på Svalbard, men en dag telte vi to leukister i den samme flokken.  Her kommer noen bilder. Det første er fra april 2017
Bilde nr. 2 og nr. 3 er tatt i mai i år.
Dette er den samme gåsa som på bilde nr. 2
Så følger et bilde fra mai 2016
Et bilde fra mai 2013

Et bilde fra mai 2011
Enda et bilde fra mai 2011.  Dette er sannsynligvis den samme gåsa som på det forrige bildet.

Og tilslutt to bilder fra mai 2017

onsdag 26. april 2017

Vårblomstring i hagen


Det er fortsatt mye snø i hagen, og noen steder er snøen skikkelig hard. Men det ser ikke ut til å stoppe de mest utålmodige vårblomstene.  Enkelte har sågar starta blomstringa si under et tett lag av skaresnø.
Her er noen bilder fra en rusletur i hagen i går.
Fortsatt skjuler det seg nok mange klosterklokker under skaren her.
Det samme gjelder krokus.  Selv om mange har bar mark over og rundt seg,  så finnes det fortsatt flere som først må bane seg veg gjennom tett og hard skare.
Men i barflekkene dukker det stadig opp nye tuer med blåveis.


og krokus...
i flere farger.
 Hvilken kraft, og hvilken optimisme! Vårens vakreste eventyr er i gang!