Full på nyttårsaften... :-)

Det nye året nærmer seg, og månen er på plass på nordhimmelen, full og flott. Og hvem veit, er vi heldige, så kan vi også få med oss en liten måneformørkelse i kveld...

Bildet blei tatt for et øyeblikk sia, med håndholdt kamera.

Og med dette vil jeg ønske alle som titter innom her, et fabelaktig flott, fredelig og godt nytt år!

Julenissen

I dag fikk vi besøk av julenissen igjen. Som dere ser, en flott og frodig skapning. Heldigvis hadde nissen med følge tid til å stoppe opp litt her hos oss, for en hyggelig prat med tilbehør...
Veldig trivelig!

God jul!

Det er blitt julaften, og om litt samles familien til julefeiring her hos oss. Mens jeg venter på at alle skal innfinne seg, benytter jeg anledninga til å ønske alle som leser dette Ei riktig god jul!

Begge bildene er tatt i gata vår for to timer sia.

Dorullnissen

Her er familiens egen lille dorullnisse. I ettermiddag blei denne krabaten henta ned fra ei eske med julepynt på kvisten, sammen med mye annen julepynt.
I ettermiddag og i kveld har det foregått mye rydding i heimen. Jeg har også kokt kjøttrull og pakka julegaver.
I morgen er det lillejulaften, og da går julas første matgilde av stabelen: Kjøttmølje med saltkjøtt, stekt lammelår og melkaker med sukker og sirup. Nam og nam. Jeg gleder meg skikkelig!

Oppskrift på fuglereder

Etter fleire oppfordringer, her kommer oppskrifta på
Fuglereder

3 eggekviter
250 g melis
1/2 ts kardemomme + 1/2 ts kanel
250 g mandler
Slik gjør du: Stivpisk kvitene. Sikt på melis, ca 1 ss om gangen. Pisk godt mellom hver gang. Sikt på krydder. Bland inn skoldede, grovhakka mandler.
Sett kakene på bakepapir på steikeplata med ei teskje.

Steiketid: 150 grader i ca 20 - 30 minutter. Kakene skal "tørkes" heilt igjennom, og de skal være lys, lysbrune. La stå litt på plata før de tas løs. Kan oppbevares i en 2 liters isboks.

Lykke til med oppskrifta!

Årets fuglereder

Årets første julekaker kom i boks for et par dager sia, og resultatet kan ses her. Navnet er Fuglereder. Jeg fikk oppskrifta for snart 40 år sia, og de siste 20 - 25 åra har de vært obligatoriske kaker til jul her i huset.

I år kom jeg forresten over ei oppskrift på "Skjærereder" ute på nettet, dette viser seg å være omtrent de samme kakene - men de har kortere steiketid og steikes på sterkere varme. Dessuten steikes de i små former.

Dette er ei travel tid på jobben, så foreløpig er det blitt lite gjort i heimen av ymse juleforberedelser. Men til helga får vi juleferie, så da starter juleforberedelsene for fullt her også...

Som perler på ei snor...

I disse dager har vi fått ny nettleverandør. Og dette betyr blant annet noen endringer i forhold til telefon og tv + at vi må skifte e-post adresser. Selv om jeg er lei meg for å miste e-postadressen min som jeg har hatt i meir enn 10 år, så tror og meiner vi at dette er et bra bytte.
I dag tok jeg dette bildet av den gamle tv kabelen med noen isfrosne vanndråper hengende ned som perler på ei snor.
Jeg synes at bildet er litt kult, men samtidig føler jeg meg litt trist og vemodig over endringa som skjer...

Desemberhimmel

I dag gikk jeg dessverre glipp av det fantastiske lysfenomenet som foregikk på himmelen her i nord, før klokka 08.00.








Men derimot fikk jeg tatt disse bildene av desemberlyset i gata vår. Bildene er tatt mellom klokka 13.00 og 14.00.




Og rammebildet blei tatt dagen derpå, altså den 10. desember i år. :-)

Hvem er dette?

I dag da jeg skulle rydde litt i gamle aviser på biblioteket på skolen vår, dukket dette bildet plutselig opp på forsida av en 3 år gammel avis.
For nesten 20 år sia var gutten på bildet elev hos oss...
I dag er han en dyktig og berømt musiker og vokalist med en praktfull stemme! For kort tid sia gjesta han heimbyen sammen med bandet sitt og gjennomførte en uforglemmelig konsert!

Dette er et konfirmasjonsbilde av gutten. Noen som veit, eller som tør å tippe på hvem han er?

Vakre desember

Sånn så det ut på det lyseste i dag her hos oss. Vi hadde faktisk skikkelig dagslys! Et par timer tidligere var himmelen et fantastisk eldorado i rødt, rosa, lilla og gult, og sjøen gjenspeilte det heile.
Et eventyrlig vakkert syn! Dessverre fikk jeg ikke tatt bilde da det var på det vakreste... Men uansett: Det var enda vakrere i virkeligheten enn det som et bilde kan formidle.





Og harepusen "vår" er stadig innom og setter nye spor i hagen. :-)

Kveldens gjest på fuglebrettet

En liten kompis dukka opp på fuglebrettet i kveld...
Dessverre var det svært dårlige lysforhold, derfor blei bildet temmelig uskarpt. :-)

Aurikkel nostalgi

Da har jeg blitt utfordret igjen. Denne gangen av Miamaria. Hun har sendt meg følgende utfordring:

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa.
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet.
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringa videre til 5 nye.

Egentlig er ikke dette en helt enkel oppgave for meg, for i mine bildemapper hersker det svært lite ryddighet og kronologi.
Men ettersom første bildemappa mi er fra 2005, landa jeg etterhvert i mappa med bilder fra 2008. Og - ettersom de første mappene fra 2008 er temmelig innholdsløse, landa jeg på dette bildet, som er det 7. bildet i mappe nr. 7.
Bildet er tatt i hagen hos ei venninne av meg og viser en av mine desiderte aurikkelfavoritter. For noen år sia fikk venninna mi et par av mine farfaraurikler, og i hennes hage vokser de og trives som bare det...
Bildet gjør meg skikkelig nostalgisk, og dessuten får det meg til å glede meg desto meir til våren...

Og med dette går oppfordringa videre til alle som føler seg kallet og som ikke har fått utfordringa før. :-)

Er du min type?

For noen dager sia fikk jeg denne oppfordringa fra Berit. Dette er ei svært viktig sak som jeg gjerne støtter.
Dessverre kan jeg ikke gå foran med et godt eksempel. For selv om jeg har en ettertraktet blodtype, så er jeg blitt litt for gammel nå. Dessuten bruker jeg astmamedisiner regelmessig, og da er jeg, så vidt jeg har forstått, ikke så velegna som blodgiver.
Utfordringa går derfor til alle unge, spreke og friske folk der ute, som har nok blod til å avse litt: Ikke nøl! Gi blod!

Pakke i postkassa

I dag var det pakke i postkassa, og den var til meg. En skikkelig overraskelsespakke var det. Det har seg nemlig slik at jeg for et par måneder sia tegna et korttidsabonnement på et Hageblad. I dag kom premien: En fin liten hagespade, ei saks og ei rosesaks.
Jeg er spesielt fornøyd med farga på saks og spade. Jeg har nemlig en slem tendens til å miste, eller rote bort hageredskaper som dette. Endelig er det noen som har forstått at hageredskaper må ha sterke og gilde farger, slik at de ikke forsvinner så lett.
Nå gleder jeg meg til en ny hagesesong, med hageredskaper som jeg forhåpentligvis skal greie å holde styr på gjennom heile sesongen. :-)