Etter stormen

Dette store bjørketreet står i utkanten av hagen vår. Øverst i treet har det vært et digert reir som sjur og kråke har bygd i løpet av mange år.
I flere av nabotrærne har sjura også hatt  byggeprosjekter, i ulike høyder fra bakken.
Mange mener at vi, ved å registrere sjura sine byggevaner, kan få vite litt om hvordan sommeren blir.  Her på våre kanter sier vi for eksempel at: Når sjura bygger høgt,  blir sommeren god, bygger ho lavt, vil det bli en dårlig sommer.   

Her er det samme treet, men bildet er tatt fra en annen vinkel. Det aller største sjurreiret i nærområdet befant seg i mange år i toppen av dette treet. 
Inntil ei stormfull natt i begynnelsen av november 2015: 

Da knakk bjørkestammen med sjurreiret, og reiret havnet midt på treet, sånn cirka 4 meter over bakken, fortsatt så pass høgt at vi måtte bruke stige eller lift for å nå det. 

Planen var at vi skulle sage ned bjørkestammen med sjurreiret så snart snøen var borte.  Men etter stormen i natt slipper vi nå å bruke stige og lift for å rydde opp. Håper bare at sjura, når ho no skal lage seg et nytt reir,  velger å bygge det så høgt som mulig i neste tre. For hvem ønsker seg ikke en god sommer?

Titting - og det vil si fugletitting :-)

Ettersom været i dag ikke spesielt inviterte til skitur,  ble det istedet en rolig formiddag, med blikket vendt ut mot foringsplassen.
Og plutselig dukka denne flotte fuglen opp.

 

Vel nok har den vært innom på foringsplassen tidligere, men det er for atskillige år sia  :-)

  

En svært velkommen gjest!  

For dette må jo sies å være en skikkelig gullfugl,  eller kanskje en påskekylling?

 

Og ettersom det ikke ble skitur, så ble det istedet en rask liten "fugletittetur" i området.

I fjæra, ikke langt fra sentrum, så vi tre sandloer.  Det er ganske tidlig, faktisk.  Vi har ihvertfall aldri før sett sandlo her i mars. 

Ei lita gruppe på 3 sandloer holdt seg sammen med en liten flokk med 11 fjæreplytt.

Mine venner på foringsplassen

Ei lita bokfink hoa har holdt seg på foringsplassen i noen uker,  men først i dag lyktes det meg å få tatt noen bilder. 

Og da den snudde ryggen til meg, fikk jeg også knipset litt.

Solsikkefrø smaker utvilsomt godt

Blåmeisene er også regelmessig innom. Antall individer varierer mellom 3 og 5  De liker godt meiseboller,  også når disse er gjemt inni et kokosnøttskall.

Men de liker også godt peanøtter.

Det er morsomt å studere blåmeisenes energiske og akrobatiske bevegelser for å få tak i maten.

Og så er det pilfinken.

Den er også jevnlig innom og har vært det heilt sia den dukka opp første gang på foringsplassen, i november 2014.

Fortsatt er det bare en enslig pilfink å se,  men jeg håper stadig på at noen flere skal dukke opp.