Fagert er landet...

En sein sommerkveld kan landskapet i Vesterålen se ut som dette...




Alle bildene blei tatt i nærområdet i går kveld, like før midnatt.

Vakkert?

Impatiens noli - tángere

Og da har min gule springfrø fått sitt riktige og velfortjente latinske navn: Impatiens noli - tángere. Det betyr "Rør meg ikke."
Dette er den eneste viltvoksende springfrøsorten i Norge. De andre sortene, Kjempespringfrø og Mongolspringfrø, er nemlig forvilla.

Og slik ser min gule springfrø ut i dag. :-)

Gule springfrø

Et nytt under har skjedd: I går fant jeg en gul springfrøplante i blomstring under den eldste syrinen i hagen vår. Snakk om stor overraskelse! Dette er egentlig både heilt utrolig og temmelig ubegripelig. For 3 år sia fikk jeg noen småplanter + noen frø av gule springfrø av Gerd på Hagegal. Men dessverre - ingen av frøene spirte, og ingen av plantene kom i blomst.

Etter dette har jeg ikke sett snurten av slike springfrø her i hagen, bare de vanlige rosa. Inntil i går... Forstå det den som kan. :-)

Hagen i dag

Her er noen bilder fra hagen i dag...

Myrhatt

På rusleturen min langs elva i dag, fant jeg også fleire eksemplarer av Myrhatt. Her er noen bilder.

Rusletur langs ei lita elv.

På dagens rusletur langs ei lita elv, kom jeg over disse flotte eksemplarene av Sløkje, eller Angelica sylvesteris. De finnes i hopetall langs stien - og i forskjellige fargenyanser.











Tror nok det må bli innsamling av frø etterhvert, for disse vil jeg veldig gjerne ha i hagen!




Og i tillegg til disse, ønsker jeg meg også noen eksemplarer av Rødkvann, eller Angelica gigas. :-)

Jeg kan...

Dette motivet dukka plutselig opp i hagen her om dagen.
Og det fikk meg til å tenke på Jacques Offenbachs kjente Can Can fra Orfeus i underverdenen:

" Jeg kan no' som ikke du kan, jeg kan danse Can Can... " :-)

Grønn kjole

Tror jeg velger den grønne, lårkorte i dag... :-)

Lady in red

Orientvalmuene er vakre når de blomstrer for fullt, men de taper seg fort, dessverre. Da jeg rydda litt i valmuebedet for noen dager sia, dukka denne blomsterjenta opp.
Dette må vel være den mye omtalte og besungede Lady in red?

To nye gjester i hagen

Her er to nye gjester som har dukka opp i hagen i løpet av de siste par dagene.

Det første bildet viser ei humleblomsterflue.





Det andre bildet viser ei svartskjeggdroneflue.



Identifikasjoner + begge navn har jeg fått i forumet : Spør en biolog.

En sjelden gjest

Denne sjeldne gjesten dukka plutselig opp i hagen i ettermiddag. Den hadde høgt tempo, var lynrask og forsvant like fort som den kom. En halv time seinere gikk jeg ut igjen, og plutselig dukka den flotte sommerfuglen opp igjen. Denne gangen gav den seg litt bedre tid, og jeg fikk knipsa noen bilder.
Som bildene viser, var den litt skada i den ene vingen, men farta var det ingenting å si på.












Jeg har aldri sett en admiral sommerfugl her på våre kanter før. I følge Store norske leksikon er admiralen utbredt i hele Norge nord til polarsirkelen. Ettersom jeg bor i Vesterålen, ei knapp mil fra grensa mot Troms, så skjønner man kanskje at dagens besøk var skikkelig celebert. :-)

Omfavnelser og gode vibber... :-)

Som de fleste allerede har skjønt, så er jeg dessverre ikke særlig flink når det gjelder gode sammenplantinger og kreative fargesammensetninger i hagen. Og når det gjelder ugressluking, er jeg aldri ajour.



Men noen ganger kan man få hjelp uten at man ber om det.







Her er noen ferske eksempler på overgartnerens samplantinger og kombinasjoner. :-)

Roser

Jeg har ikke så veldig mange roser i hagen, men de jeg har er temmelig robuste. Akkurat nå krysser jeg alle fingre for at det må bli oppholdsvær i tida framover, slik at min kvite prestegårdsrose kan få vise seg fra sin beste side. Den er så uendelig vakker når den bare får slippe til, men blir det regnvær, råtner alle knoppene før de rekker å åpne seg.

Mine to Rosa moyesii har nettopp starta blomstringa. Det største treet er kjøpt som Mandarinrose, men blomstene er litt for mye rosa til å være en ekte Moyesii. De ligner faktisk meir på Tromsørose.
Heldigvis har jeg også en annen mandarinrose, med riktig farge. (Bildet øverst) I år har den bortimot 30 knopper, og de første har allerede åpna seg.

Så følger et bilde av min kvite prestegårdsrose som nettopp har starta blomstringa...

og til slutt følger et bilde av en Rosa rugosavariant som sto her i hagen da vi flytta hit for vel 20 år sia.

Monsterhumle...

Ei kjempehumle var innom hagen i går. Den var atskillig større enn de fleste humlene jeg har sett den siste tida. Den store flekken på ryggen bidrog også til å gjøre den spesiell og nærmest litt monsteraktig.






Den foretrakk tydeligvis å beite på dagfiolene, og for størrelsessammenligning kan det nevnes at de fleste blomstene på dagfiol er rundt 3 cm - 3,5 cm i diameter.




Og så kommer det uunngåelige spørsmålet: Hvilken humle kan dette være?

Må jeg få presentere...

Sånn, da var disse to humlene identifisert:
Den første er ei tyvhumle. Og den andre er ei berghumle, også kalt ei lita fjellhumle. :-)





Såvidt jeg forstår, er tyvhumle registrert til og med Nordland fylke, så da befinner den seg nærmest i nordgrensen, her i hagen. :-)
Her kan man lese meir om tyvhumle og berghumle.

Spesielle humler...

De siste dagene har jeg jakta på ei heilt spesiell humle i hagen. Den skiller seg tydelig fra de andre humlene ved at den er svart og rød, svart øverst, og skarpt rødoransje nederst på bakparten.

Første gangen jeg så den her, var i fjor sommer, og i år er den tilbake.
Og - det kan faktisk se ut som om den har fått med seg noen familiemedlemmer også, ihvertfall har jeg sett både to og tre eksemplarer samtidig.

Men det er jamen ikke lett å ta bra bilder av de flittige små humlene.
I dag har jeg knipsa og knipsa og knipsa, men da jeg skulle se nærmere på bildene, oppdaga jeg til min store overraskelse at det slett ikke kan være snakk om bare en humleart, dertil er individene altfor forskjellige! Kult!













Og nå er spørsmålet: Hvem kan hjelpe meg med å identifisere humlene på disse bildene?