Spesielt besøk på foringsplassen

Da jeg titta ut på foringsplassen gjennom stuevinduet i dag tidlig, så jeg en merkelig fugl på veg bort fra opphenget med meiseboller. Først trodde jeg det var ei grå og kvit sjur (jeg hadde ikke fått på meg brillene), men så oppdaga jeg at "fyren hadde hale,  så jeg så det var et dyr"...

Pusen har tydeligvis klatra opp i syrinen nede fra bakken og plassert seg ved fuglematen,  som henger minst 3 meter over bakken.

Ei akrobatisk og freidig nabokatt!  Men søt  :-)

Heldigvis var det ingen småfugler å se i nærheten, og alle "matkoppene"  var tomme, sannsynligvis tømt av sjur og kråke i løpet av natta.

Så det ble lang nese på pusi,  verken fugl eller fuglemat på ho i dag.

Litt slukøret forlot ho arenaen... 

Etter stormen

Dette store bjørketreet står i utkanten av hagen vår. Øverst i treet har det vært et digert reir som sjur og kråke har bygd i løpet av mange år.
I flere av nabotrærne har sjura også hatt  byggeprosjekter, i ulike høyder fra bakken.
Mange mener at vi, ved å registrere sjura sine byggevaner, kan få vite litt om hvordan sommeren blir.  Her på våre kanter sier vi for eksempel at: Når sjura bygger høgt,  blir sommeren god, bygger ho lavt, vil det bli en dårlig sommer.   

Her er det samme treet, men bildet er tatt fra en annen vinkel. Det aller største sjurreiret i nærområdet befant seg i mange år i toppen av dette treet. 
Inntil ei stormfull natt i begynnelsen av november 2015: 

Da knakk bjørkestammen med sjurreiret, og reiret havnet midt på treet, sånn cirka 4 meter over bakken, fortsatt så pass høgt at vi måtte bruke stige eller lift for å nå det. 

Planen var at vi skulle sage ned bjørkestammen med sjurreiret så snart snøen var borte.  Men etter stormen i natt slipper vi nå å bruke stige og lift for å rydde opp. Håper bare at sjura, når ho no skal lage seg et nytt reir,  velger å bygge det så høgt som mulig i neste tre. For hvem ønsker seg ikke en god sommer?