Når snøen forsvinner...

I løpet av de siste par dagene har mildvær og regn fjerna litt meir av snøen i hagen. På en liten rusletur i hagen i dag fant jeg blant annet disse blomstene: 

Lilla krokus

Nærbilde av samme krokusen.

To enslige snøklokker...

Krokus

Krokus

Noen aurikler titter også fram fra snøen...

I går var denne fritillariaen fullstendig dekket av snø...

Og seiersløken er i god sprett...  :-)

Bjørkefink

Her om dagen dukka det plutselig opp en bjørkefink på foringsplassen.

En vakker fugl! Dessverre tok den seg ikke tid til å posere skikkelig for fotografen, så dette ble det eneste bildet.

Møysalen

 
Disse bildene av Møysalen, Vesterålens høgste fjell, er knipsa nå i helga, med ca 23 timers mellomrom.  Begge bildene er tatt ca. 25 km sør for her vi bor...

Møysalen (1262 moh.) er det høyeste fjellet på Hinnøya. Fjellet er også det høyeste i Lofoten og Vesterålen, og det nest høyeste fjellet på ei øy i Norge. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen, mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen.
Navnet Møysalen knytter seg til den karakteristiske formen på fjellmassivet. Rett sør for selve toppen ligger de mindre toppene Lille Møya og Store Møya, og sagnet om Møysalen forteller at dette er to trolljenter som ble forsteinet. Selve toppen er enten de to møyenes ridesal eller taket på møyenes sal. Ved toppen er det flere småbreer.
I 2003 ble Møysalen nasjonalpark, med Møysalen i sentrum, grunnlagt.

Når våren uteblir...

Når våren uteblir, da er det bare en ting å gjøre:

 

Da må fuglematinga fortsette inntil videre!

Vårtegn?

På en rusletur i hagen for noen dager sia, på leiting etter vårtegn, dukka min gamle "venninne" Alvhild plutselig opp. Hun pekte ivrig på en bukett frodige aurikler som titta opp fra snøen. :-)


Men så kom vinteren ettertrykkelig tilbake. De to siste dagene er det dette synet som har møtt oss hver gang vi har åpna ytterdøra...

6. april 2012

De siste dagene har det bare snødd og snødd og snødd. Og så har det blåst litt innimellom. Jeg tror nok at det kan ha falt sånn bortimot en meter snø i løpet av denne tida.
Slik så det ut på verandaen vår i kveld...



Kanskje skal jeg bare fortsette å strikke kulingvotter....

En tidløs 50 åring?

Denne vesten har hatt en temmelig skjult og tilbaketrukket tilværelse i en årrekke, innerst i et skap i barndomsheimen.
Men her om dagen dukka den plutselig opp, som lyn fra klar himmel, og jeg falt pladask!
Jeg tok den på (den er forøvrig nyrensa etter en nestenulykke i barndomsheimen ) - og den passer perfekt!

Det morsomme og heilt spesielle med denne vesten + et tilhørende ensfarga trangskjørt i svart ullstoff, er at antrekket blei sydd av meg for rundt 50 år sia. Av fleire og ulike grunner, som jeg ikke trenger å komme nærmere inn på her, blei dette aldri noe yndlingsantrekk. I dag veit jeg heller ikke hvor trangskjørtet befinner seg. Men det kan forsåvidt være det samme, ettersom jeg aldri har hatt fasong for trangskjørt...

Men altså, nå er vesten tatt i bruk - og jeg har allerede fått mange positive og hyggelige tilbakemeldinger. :-)