Og så var dagen og helga over. I år blei vi velsigna med et fantastisk vær på nasjonaldagen. Det kjentes nesten sommerlig bare vi holdt oss litt i skjul for vinden. Og været var så absolutt midt i blinken for bunad. Men dessverre, plutselig ser jeg at min vel 40 år gamle bunad trenger noen justeringer for å passe mitt legeme...Ellers har det vært en trivelig dag, bevares. Men likevel, 17. mai er kanskje ikke helt det samme i dag som når barna var små?
Kanskje man mister noe undervegs. Eller sagt på en annen måte: Kanskje man rett og slett trenger nærkontakt med barna for å få fullt utbytte av nasjonaldagen?
I ettermiddag har jeg vatna litt i hagen, for nå er det knusktørt her!
Og nye blomster viser seg stadig fram. Her er et bilde av Sanguinaria canadensis, på norsk: Blodrot.
| |
3 kommentarer:
Små justeringer av bunaden må til etter som årene går, har jeg forstått. Jeg har hekter på tre forskjellige steder i stakken; og "hekter meg fast" der det passer best.
Vatna i hagen? Må jeg begynne med det allerede .... ;-)
Min konfirmasjonsbunad er nok hengt vekk for godt. Synd, for det er stas å ta på bunaden 17.mai og så gå rundt og beundre alle andres.
Gleden over 17. mai kom igjen med datterdatter mi, nå er det stas igjen!
Må nok ta meg sammen og få gjort noe med bunaden min nå mens jeg husker det. Før jeg vet ordet av det kommer en ny 17. mai. :-)
Legg inn en kommentar