
Den har vært her jevnlig i vinter, som regel tidlig på dagen, eller seint på ettermiddagen. Noen ganger aleine, andre ganger er de to - tre i lag. Når de atpåtil er temmelig kvikke i bevegelsene, sier det seg selv at det er svært vanskelig å knipse et brukbart bilde.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har "jakta" på den lenge.
Men så, endelig, i ettermiddag bød det seg en anledning.

Selv om ingen av bildene kan sies å være skikkelige blinkskudd, så kan de i hvertfall brukes som dokumentasjon:
Og dermed kan jeg presentere dere for dagens mest spesielle gjest på foringsplassen:
Svartmeisa, som faktisk er Norges minste meise.