Begge disse auriklene har vært og er vanlige i gamle hager her i området. Ut fra dette kan man slutte seg til at de sannsynligvis har sin opprinnelse fra Prestegårdshagen på Hadsel.
Mine eksemplarer kommer fra ei hagevenninne med røtter til nabokommunen. :-)
7 kommentarer:
Så nydelige farger disse auriklene hadde :)
Ja, fargene kan variere mye på aurikler, og noen ganger ser det nesten ut som om blomster på samme plante kan ha forskjellige nyanser. Takk for hyggelig kommentar! :-)
(Men jeg la da inn en kommentar her i går kveld? Blogger og jeg er ikke alltid venner. Prøver igjen)
Ååå, så fine!
Mor mi bodde på Hadseløya som jentunge, og hun husker hagen - kritthvite skjellsandsganger med aurikler langs kantene.
(Kremt - Om du skulle få for mange av disse en gang i framtida, stiller jeg meg i kø som adoptivmor... Har vel alltids noen å bytte med, om enn ikke med så fin avstamming.
Det var artig å se på alle auriklene dine! Jeg hadde noen ei tid da jeg bodde på hytta mi, men de er desverre utgått etter at jeg flytta i hus - og jeg ikke hadde tid til å etterse dem...
Glemt og borte, helt til jeg ble minnet på dem da jeg datt oppi din blogg!
Takk for titen!
Takk for hyggelige kommentarer til dere også, Berit og Stubbetufsa!
Til Stubbetufsa: Så synd at du mista auriklene dine. Det er vakre og spennende planter, men de krever regelmessig omplanting og stell. :-)
Til Berit: Så morsomt å høre at mora di bodde på Hadseløya som jentunge. Mine foreldre bodde også der, faktisk ikke langt fra prestegårdshagen, året før jeg ble født (for over 60 år sia). Kan de ha bodd der samtidig?
Selv har jeg dessverre aldri opplevd å se prestegårdshagen i dens velmakt, men aurikkelbedene i farfarhagen, med krittkvite skjellsandganger imellom bedene og nydelige dufter, vil jeg alltid huske. :-)
Mor var nok ei god stund tidligere ute, Tone. Hun flyttet derfra som tenåring, og i vår fylte hun 82.
Legg inn en kommentar