Høsthagen

Nå endrer høsthagen seg nesten fra time til time. Mesteparten av det fargesprakende lauvet ligger på bakken, eller det fyker omkring med vinden og finner seg stadig nye steder å samle seg.
Men epletreet i sørenden av hagen står fortsatt standhaftig og grønt. Det er bare eplene som mangler, faktisk, og de har aldri vært der heller...
Treet vokser og trives som bare det, men det blomstrer ikke, og bærer da heller ingen frukter. Mange ganger har jeg tenkt på å fjerne det, men jeg har liksom ikke hjerte til å gjøre det så lenge det er så frodig og livskraftig.
Dessuten, når jeg ser ut av stuevinduet og ser alle trærne i området som står nakne eller gule, så er det så godt å kvile øynene på epletreet. Det står der, traust og standhaftig i all sin grønne prakt og sprer håp og optimisme om alt det grønne, frodige og fruktbare som venter oss om ikke så altfor lenge...